Niels Torp slakter Statoilbygget

‑ Resultatet er et umusikalsk og skremmende bygg, sier han.

‑ De store næringsbyggene på Fornebu burde ikke blitt plassert i strandkanten. Dette er et eksempel på at man trenger seg på til de grader og har innført en uærbødighet til det norske landskapet. Telenorbygget ved siden av har blitt som et lite fredfullt kontorbygg sammenliknet med vulkanen som ligger ved siden av, sier Niels Torp, som ikke er ukjent med å være frittalende i arkitektoniske debatter.

‑ Kunne vi tenkt en bedre helhet, spør han med henstilling til utbyggingen av Fornebulandet.

Han mener helhetstenking er noe som gjelder for flere enn Bærumland, og kommunegrensene er han ikke spesielt begeistret for.

‑ Det skulle vært forbudt med for mange døde arealer i områder der man har en polaritet mellom senter og utkant. Kommunegrensene burde være en sagablott når man planlegger utbygging av et slikt område, sier han.

Under innlegget ”Norsk arkitektur etterspurt og anerkjent”, stilte han spørsmålet om verden virkelig vil ha norsk arkitektur.

‑ Jeg tror det er fornuftig at vi i Norge har et magemål når det gjelder arkitektur. Det kan godt hende vi har en arkitektur som ikke er typisk norsk, men at vi har noen dyktige arkitekter som hver for seg skaper noe særegent og fortjener å bli eksportert, sier han.

Torp mener vellykket norsk arkitektur viser en respekt og ærbødighet til det norske landskapet.

‑ Landskapet var her før oss, derfor må vi respektere det. Det er også tanker vi må ta med oss til internasjonale prosjekter, sier han.

Torp påpeker at vi ikke har en overflod av landskap å ta av i Norge.

‑ Kanskje bør vi rive mer skrap enn å bygge på jomfruelig terreng, sier han.

Arkitekten mener det finnes flere gode eksempler på gode arkitektoniske arbeider der arkitektene har bygd byggene inn i terrenget på en respektfull måte.

Han trekker blant annet fra Saunders Architecture, Reiulf Ramstad Architechts og Lund Hagem Architechts som arkitekter som tenke på denne måten og som fortjener å bli eksportvare.

‑ Vi er ikke nødvendigvis så pompøse i Norge. Vi kan jobbe nøkternt, fredlig og ganske spartansk, sier han.

Heller ikke Barcode i Bjørvika, slapp unna kritikk fra Torp. Prosjektet blir karakterisert som et dårlig importert konsept.

‑ Barcode var en farlig løsning å komme trekkende med når man bygger innerst i en norsk vik med en by bak som ber om å stikke tærne i vann. Når vi jobber med prosjekter i andre land, er vi bevisste på ikke å tråkke på andres følelser. Det gjør man kanskje med dette prosjektet. Jeg tror det blir for voldsomt og slitent på lang sikt, sier Torp.